NORSK ENTOMOLOGISK FORENINGS
STIFTERE OG FØRSTE NØKKELPERSONER
FORENINGENS STIFTERE
Norsk entomologisk forenings ti stiftere møttes i Kristiania i 1904 (Kap. 3). De kom fra forskjellige kanter av landet, men delte en felles interesse for insekter og beslektede dyregrupper. For de fleste av dem var entomologi en hobby. Alle var markante personligheter, som utrettet mye innen sine egentlige fag og yrker. Mange av dem gjorde også en stor innsats i utforskingen av Norges insektfauna. De korte biografiene i dette kapitlet forteller litt om hvem foreningens stiftere var og om deres interesse for entomologi. Biografiene er gjengitt i alfabetisk rekkefølge av etternavn.
Edvard Ellingsen
Edvard Ellingsen (1855-1938) var født i Fredrikstad og utdannet seg som ingeniør. Ifølge Hjalmar Broch1 var han en av landets betydeligste privatzoologer. Etter hvert gikk han over til læreryrket, og arbeidet i en årrekke ved Kragerø middelskole. Der underviste også Johan T. Ruud (far til marinbiologen med samme navn), som interesserte seg for land- og ferskvannssnegler, slik at man hadde et lite, zoologisk miljø ved skolen.
Ellingsens første zoologiske avhandling dreide seg om myriapoder, men senere arbeidet han også med Opiliones. Hans artikkel om «Norske Opiliones og deres geografiske utbredelse» ble grunnleggende. Senere konsentrerte han seg mer og mer om pseudoskorpioner. Han ble en internasjonal spesialist på den-ne dyregruppen, og bearbeidet pseudoskorpioner fra hele verden. Det inkluderte blant annet materiale fra Italia og Frankrike, Sør-Afrika og Kongo, og fra land i Asia og Sør-Amerika. «The Pseudoscorpiones of the Indian Museum of Calcutta» er et eksempel. Mange av hans arbeider ble lagt frem i Videnskabsselskabet i Christiania av Robert Collett, som var en venn av Ellingsen, og flere av dem ble trykt i selskapets «Forhandlinger».
Ejnar Fischer
Ejnar Fischer (1877-1930) hadde egentlig elektroteknikk som fag, og han var blant annet engasjert med installasjoner ved kraftstasjonen i Tyssedal og ved Notodden Salpeterfabrikker2. I 1912 reiste han til Australia hvor han arbeidet som sjefsingeniør i et svenskaustralsk ingeniørfirma i Melbourne.
Foruten elektronikken var det insektene som fanget Fischers interesse. Erfaringer fra innsamling av biller i Australia, med reiser til flere deler av landet, ble beskrevet i Norsk entomologisk tidsskrift3. Hans samling omfattet 3 500 arter, men på grunn av stoffets
ENTOMOLOGIENS HISTORIE I NORGE
overveldende omfang, kunne han bare skrive om en brøkdel av hva han gjerne ville tatt med. Å være entomolog i Australia var å ha det som en «ku i en kløvereng».
De kraftige buelampene i Melbourne lokket mange insekter til seg. Ved en anledning var innrykket av flygende insekter så voldsomt at det kom lange avisartikler dagen etter. Fischer posterte seg under en av lampene, som var så omsvermet at de våte flekkene på fortauet etter knuste havarister narret passerende til å tro at det regnet. Han samlet 40 arter av biller, blant annet store, spraglete trebukker, en diger gul åtselgraver, store Trox-arter (Scarabaeidae), oldenborrer og neshornbiller (Dynastinae). Til tross for denne artsrikdom var billene i minoritet, mens det var flest møll og fluer.
På grunn av dårlig helse måtte Fischer forlate Australia i 1925 og reise hjem til Norge. Til tross for sykdom fikk han etter hjemkomsten likevel etter hvert bearbeidet de systematisk vanskelige gruppene i sin samling. Han hadde også kontakt med australske entomologer, og han bygget opp en samling av australske Coleoptera, som ikke mange museer utenfor Australia hadde maken til på den tiden. Hele samlingen og tilhørende spesiallitteratur ble overlatt til Zoologisk museum i Oslo.
Hans Kristian Hanssen
Hans Kristian Hanssen (1860-1948) interesserte seg for Coleoptera, som han samlet i de områdene han bodde og under flere reiser i fjelltraktene, blant an-net til Dovre4. Sammen med Andreas Strand publiserte han en lang artikkel om biller i Målselvens dalføre5, og bidro dermed vesentlig til utforskingen av faunaen i de nordlige deler av landet. Artikkelen er interessant lesning ikke bare fordi den omtaler 786 arter av biller, men fordi den også forteller litt om arbeidsforholdene. Innsamlingene foregikk somrene 1928 til 1930, og i 1930 deltok også Fritz Jensen sammen med Hanssen og Strand. De var innkvartert på en gård i dalen, og sammenlignet med tidligere samlere, som måtte benytte karjolen som eneste befordringsmiddel, var herrene så heldige at det nå fantes rikelige muligheter for bilskyss. Sommeren 1930 var usedvanlig varm. Det førte også til at antall fluer og mygg tiltok i foruroligende grad, og det var ytterst ubehagelig å ligge og sikte ut biller.
Etter hvert konsentrerte Hanssen seg mest om den vanskelige slekten Atheta innen kortvingene. Han skrev en rekke artikler om dem, blant annet basert på inngående studier av genitaliene.
H. K. Hanssen ble født i Åfjord. Han tok realembetseksamen i Kristiania i 1886. Senere ble han lærer i Grimstad og derpå i Halden. Da han gikk av med pensjon i 1925 flyttet han til Snarøya, og senere til Asker, og kunne nå ofre seg helt for sine entomologiske studier.
NORSK ENTOMOLOGISK FORENINGS STIFTERE OG FØRSTE NØKKELPERSONER
Illustrasjoner hentet fra Ejnar Fischers dagbøker for 1900-1904. Fischer var en av de ti grunnleggerne av Norsk entomologisk forening. Han samlet blant annet et stort antall australske biller som idag befinner seg i samlingene ved Zoologisk museum i Oslo.
Copyright Norsk entomologisk forening 2005
