Årevinger (Hymenoptera)

Fred Midtgaard

Årevingene er vår største orden med kanskje så mye som 7.200 arter i Norge. De forekommer nær sagt overalt, og gruppen som helhet har den mest forskjelligartede biologi av alle ordener. Innsamlingsmessig utgjør plantevepsene, broddvepsene og parasittvepsene tre grupper, selv om mye selvsagt kan tas ved generell innsamling. Det er neppe noen som behersker alle familier like bra, dertil er det for mange arter, få eller ingen nøkler og vanskelig bestembare arter. La deg ikke skremme! Neppe noen orden kan by på så mye nytt og spennende. Flere grupper er relativt lette å bestemme, som mange planteveps, mange broddveps og flere parasittfamilier. Den største familien, Ichneumonidae, er notorisk vanskelig.

Innsamling
Tidlig på våren (mai-juni) er den beste tiden for de fleste planteveps. På denne tiden flyr det et stort antall arter. Mange Nematiner legger egg på selje og vier, bjørk, osp og or. Et stort antall arter lever på gress, starr og siv (bl.a. Dolerus og Pachynematus). Særlig er fuktige partier med få skogmaur ofte gode. Det finnes et stort antall fjellarter, særlig er det tallrike arter av Amauronematus, Nematus, Pontopristia og Pontania. Flere arter av Euura og Pontania danner galler på vier. Bartrevepsene flyr på seinsommeren. Parasittvepsene er også tallrike i juni, men forekommer hyppig gjennom hele sommeren. Man kan ta mange arter i malaisetelt som det er vanskelige å få ved klekking. Det gjelder bl.a. Evaniidae, Diapriidae, Proctotrupidae m.fl. En rekke familier har mange arter som enklest innsamles ved klekking. Torymidae klekkes fra ulike galler, som f.eks. gallmygg-galler. Eucoilider klekkes fra sopp, hvor de parasitterer tovingelarver, eller fra fruktåte. Flere familier har arter som lever i frø eller parasitterer på fluer i frø, f.eks. er blomsterhoder av tistler, asters, nyper og knoppurt givende. Mange Proctotrupoidea kan innsamles i store mengder i gule beholdere med vann, salt og såpe. De tiltrekkes til den gule fargen og drukner i beholderen. Braconider og Ichneumonider kan klekkes fra bl.a. sommerfugllarver, plantevepslarver og billelarver. Flere underfamilier av disse familiene er spesialister på spesielle grupper av verter, slik at det er lettere å samle mer målrettet.

Flere grupper av broddveps kan yngle i kunstige kamre. Det gjelder bl.a. graveveps og bier som yngler i ganger i ved. Man kan bore hull med ulik diameter i stammebiter, og sette dem solrikt. En rekke arter vil så kolonisere hullene. Etterhvert vil en også oppdage gullveps og snyltefluer rundt hullene. Det er arter som parasitterer på graveveps og bier, og særlig gullvepsene er blant de peneste insektene i vår fauna.

Drepemetoder
Dyr som innsamles vått, tørkes best i en kritisk punkt-tørrer. Det er et apparat som brukes til å tørke prøver til scanning elektron mikroskopi. Nå er det de færreste som har tilgang på slikt utstyr, og da kan det være nesten like bra å fjerne væsken på dyrenes overflate ved å dyppe dem i 96 % alkohol, og så tørke dem på toalettpapir.

Dyr som samles, tørt drepes best med cyankalium. Bruk den vanlige modellen med stoffet innstøpt i gips i bunnen av glasset. Jeg bruker uknuselige sentrifugerør av plast. De kan også drepes med etylacetat, men en må være nøye med ikke å la dem komme i kontakt med fuktighet. Flere arter vil bite i stykker andre individer i drepeglasset, så bruk to glass. Ett til dreping og ett til oppbevaring.

Preparering
Større dyr nåles gjennom høyre side av thorax. Blås på vingene nedenfra så de står litt ut fra kroppen. Beina dras litt ned så de ikke dekker over kroppssidene. Kjevene bør åpnes. Mindre dyr limes best på papptrekanter. Jeg støter spissen av trekanten forsiktig mot bordplaten for å lage en liten bøy på spissen, og limer dyrets høyre side fast til trekantens spiss med snekkerlim. Fordelene med snekkerlim er at den er vannløselig og støtabsorberende.

Hos de fleste broddveps bør man trekke ut genitaliene på hannene. Dette gjøres enklest med en insektnål som er bøyd til en krok i enden. Ikke dra genitaliene av dyret, men la de bli hengende under bakkroppsspissen.

Bestemmelse
Mange små arter er helt svarte og glinsende. De betraktes best ved å la pålyset gå gjennom et stykke halvtransparant arkitektfolie. På denne måte forsvinner de fleste reflekser slik at dyrets overflate trer klart fram.

For noen grupper, som visse planteveps og veiveps, er det nødvendig å lage genitaliepreparat. Dette gjøres ved å koke genitaliekapselen eller sagen forsiktig i 10 % KOH. NB: Bruk beskyttelsesbriller! Og deretter overføre kapselen til en 30 % eddiksyreløsning når den synker i KOH'en. Kapselen overføres deretter til 96 % alkohol, og derfra til et objektglass, hvor penis tas ut og deles på langs. Deretter drypper man på en dråpe euparalessens, og så en nålespiss med euparal. Kapselen dekkes med et separat dekkglass (gjerne rundt), og de to halvdelene av penis med et annet tilsvarende dekkglass.

Det finnes ikke mye litteratur å bestemme etter. Broddvepsene er rimelig godt dekket, plantevepsene er det tålelig med litteratur på og for parasittvepsene må en ofte gå til spesialartikler for hver enkelt slekt eller gruppe for å finne nøkler.

FORSLAG TIL LITTERATUR:

Cooper, B.A. (ed.) 1986 (1943). A hymenopterist's handbook (opptrykk). The Amateur Entomologists' Society. Hanworth, Middlesex. 160 s.

Danmarks Fauna: bd. 25 Bier (Jørgensen 1921), bd. 49 Myrer (Larsson 1943), bd. 2 Gravehvepse og gedehamse (Nielsen 1907), bd. 18 Træ- og bladhvepse (Nielsen 1915).

Fauna Entomologica Scandinavica: Vol. 4. The Sphecidae (Hymenoptera) of Fennoscandia and Denmark (Lomholdt, 2. utgave 1984), Vol. 8. The Formicidae (Hymenoptera) of Fennoscandia and Denmark (Collingwood 1979).

Gould, I. & Bolton, B. 1988 The Hymenoptera. 265 s. ca. kr. 380,-.

Hammer, K. & Holm, Sv. Nørgaard. 1970. Danske humlebier og snyltehumler. Natur og Museum 14: 2-3. 22 s.

Handbooks for the Identification of British Insects: Vol. 6, Part 2(a). Symphyta (except Tenthredinidae) (ny utgave) (Quinlan & Gauld 1981). Vol. 6, Part 2(c). Symphyta-Tenthredinidae (Nematinae) (Benson 1958).

Landin, B.O. 1970. Fältfauna. Insekter 2, del 1 och 2. (Coleoptera, Strepsiptera, Hymenoptera). Natur och Kultur, Stockholm.

Løken, A. 1973. Studies on Scandinavian bumble bees (Hymenoptera, Apidae). Norsk ent. Tidsskr. 20: 1-218.

Løken, A. 1982. Stikkevepsene (s. 443-454), humlene (s. 454-462). I Frislid, R. & Semb Johansson, A. (red.), Norges Dyr, bind 4: Virvelløse dyr. Cappelen, Oslo.

Løken, A. 1984. Scandinavian species of the genus Psithyrus Lepeletier (Hymenoptera, Apidae). Ent. Scand. Suppl. 23: 1-45.

Nilsson, G.E. & Svensson, B.G. 1986. Handledning för gaddstekelsamlare. Ent. Tidskr. 107: 151-166. (mange litteraturreferanser!).

Rognes, K. 1980. Preparering og bestemmelse av stikkeveps. Insekt-Nytt 5(2): 7-13.

Wright, A. 1990. British sawflies: a key to the adults of genera occuring in Britain. AIDGAP. 62 s. ca. kr. 70,-.