Forside
Om NEF
Lokallagene
Program
Medlemskap
Insekter som hobby
Tidsskrifter
Salgsliste
NEFs Bøker
Forhandlere
Diverse
Insektbilder
Lenker
English page
Norsk entomologisk forening
v/Lars Ove Hansen
Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
Postboks 1172 Blindern
0318 Oslo

post@entomologi.no
Sist oppdatert:
--.--.----
Norsk entomologisk forening

Vindusfeller

Oddvar Hanssen

Prinsippet med vindusfellen er ganske enkelt at svermende insekter flyr mot en gjennomsiktig flate av glass eller plast og ramler ned i et oppsamlingskar.

Ulike typer av glass, pleksiglass og plast vil som regel ikke være helt usynlige for insektene på grunn av at lys av bestemte bølgelengder, som insektene er følsomme overfor, ikke slippes gjennom. De fleste insektene som går i fella vil nok derfor oppdage hindringen, men være for trege til å svinge unna. Dette er mest typisk for biller, og ikke så utpreget for bedre flyvere som f.eks. årevinger. I praksis vil man i større eller mindre grad fange alle typer flyvende insekter. Prototypen av ei vindusfelle består av et vindusglass med en takrenne på hver side (figur 1). I takrenna brukes en eller annen form for væske slik at insektene skal drukne. Dersom fellen kontrolleres ofte (hver dag), er det greiest å bruke vann. For å unngå at dyra blir liggende å flyte på vannoverflata, kan det tilsettes litt såpe (f.eks. oppvaskmiddel) slik at dyra synker ned og drukner. Dersom det tar lang tid mellom hvert ettersyn, må det tilsettes et konserverende middel (f.eks. etylenglykol eller formalin, men husk at dette er helsefarlige stoffer, særlig det siste).

Oppfinnsomme entomologer har utviklet ulike modeller av vindusfeller, hvor også vanlig blank plast og pleksiglass (akryl) er benyttet. Figur 2 viser en modell som har vist seg å være svært effektiv. Her er benyttet to plater pleksiglass (210 x 400 mm) som i kors settes ned i en trakt (diam. 220 mm) med en plastflaske under. Flasken kan fylles med væske, men det er ikke tilrådelig om det er sommerfugler («micros») man ønsker å fange. Da lønner det seg å skjære ut bunnen i flaska og i stedet lime eller smelte på en fluenetting, slik at eventuelt regnvann bare renner tvers gjennom. En ulempe med denne typen er at pleksiglass er svært kostbart. Derimot er det svært rimelig å lage vindusfeller av vanlig, blank plast som strammes opp og stiftes på ei ramme av trelister. Som oppsamlingskar kan man eventuelt bruke avlange aluminiumsbeger som fås kjøpt til å fryse mat i. Hos en blikkenslager kan man forøvrig ofte få kjøpt avkapp av takrenner for en billig penge.

Vindusfeller kan gi spennende resultater om man er litt oppfinnsom når det gjelder å velge fangststed. Man kan f.eks. få helt ulike arter om man innenfor samme vegetasjonstype varierer høyden fellene settes opp i. Arter som er holdt for å være uvanlige kan fort «bli vanligere» om man bruker vindusfeller høyt oppe i trekronene.