Forside
Om NEF
Lokallagene
Program
Medlemskap
Insekter som hobby
Tidsskrifter
Salgsliste
NEFs Bøker
Forhandlere
Diverse
Insektbilder
Lenker
English page
Norsk entomologisk forening
Postboks 386
4002 Stavanger
Sist oppdatert:
--.--.----
Norsk entomologisk forening

Bruk av bestemmelsesnøkler

Jan Arne Stenløkk

Hva skal en gjøre for å bestemme et ukjent insekt til riktig art? Den vitenskapelige verdien av et ubestemt insekt er svært liten, og publisering av feilbestemte dyr kan skape atskillige problemer. En metode for rask og sikker identifikasjon av insekter og andre dyr finnes dessverre ikke. Ikke minst er dette et problem ved økologiske undersøkelser som tar mye ressurser i form av tid og penger.

Mange insektgrupper kan bestemmes ned til familie, slekt eller til og med til art ved bruk av plansjer. Større sommerfugler er et typisk eksempel på dette. Dette er uten tvil den enkleste metoden for å bestemme et ukjent insekt til i alle fall ordensnivå. Det kreves få forkunnskaper, og bøker er lett tilgjengelige i bokhandel eller bibliotek.

For å identifisere ned til slekt eller art må det oftest brukes en såkalt «nøkkel». Dette er en liste med «enten/eller» valgmuligheter - ikke ulikt et dataprogram. De aller fleste bestemmelsesnøkler har tall som angir hvor en skal starte og flytte i listen. Til slutt skal en ende opp på riktig art.

Som oftest er det bare to valgmuligheter. Underlig nok er dette også gjennomført der det er mulig å forenkle og forkorte listen med tre eller flere valg, som f.eks. dekkvingens farge.

Bruken av en nøkkel kan best vises med et eksempel (forenklet fra Danmarks Fauna, bind 73 - trebukker):

1) Pronotum med fremspringende sideknute 2
- Pronotum uten fremspringende sideknuter 9
     
2) 1. følehornsledd spiss med flatt, kantavgrenset parti 3
- 1. følehornsledd spiss er enkel 4
     
3) Følehorn ikke så lange som kroppen Lamia
- Følehorn lenger enn kroppen Monochamus
     
4) Dekkvinger med knipper av oppsettende hår Pogonocherus
- Slike knipper mangler 5
     
5) Dekkvingenes ender avstumpet Acanthoderes
- Dekkvingenes ender er avrundet 6

.......... o.s.v.

Her ser en fort problemet med denne type bestemmelse. Spesialkunnskap er gjerne nødvendig for å vite hva de ulike deler heter og hvordan de ser ut. Som oftest er nøkler utstyrt med skisser som viser hva som beskrives. Men slike skisser er skjematiske og ikke bestandig lette å se på «ekte vare». Konklusjonen er altså at nøkler sjelden kan brukes umiddelbart av enhver for å bestemme et dyr. Noe trening er påkrevet, og at en kan sammenlikne flere dyr. Det er ikke lett å beskrive et insekts form med ord. Sammenlikne med å lage en nøkkel for å bestemme ulike bilmerker!

Bruk av nøkler er likevel ikke avskrekkende. I de fleste tilfeller er det mulig å bruke deler av nøkkelen på de av insektene som er forholdsvis greie å bestemme. De aller fleste nøkler har en «problemgruppe» som ikke kan bestemmes uten mange dyr for sammenlikning og modning av forståelsen for hva en skal se etter. I slike tilfeller må en bare sette unna denne gruppen (som ofte kan bestemmes til slekt), og konsentrere seg om de resterende.

Det kan lønne seg å arbeide en del med nøklene. Etter en tid kan de forenkles ved at lett kjennelige dyr fjernes. Sjeldne dyr eller dyr med lite aktuell utbredelse kan også utelates den første tiden før en blir kjent med nøklene. Likeså bør en se på størrelsen, selv om denne kan variere. Både størrelse, farge og flyvetid kan variere mye, og være annerledes i Norge enn på kontinentet. Sjekk bestemmelsen med plansjer eller tekst i andre bøker. Det er alltid frustrerende å tro en har bestemt riktig, og så se et bilde av et totalt annerledes dyr.

Selv om mange nøkler krever bruk av mikroskop, kan en komme langt med en vanlig lupe. For mindre insekter må en nok likevel investere i et stereomikroskop.

Gode referansedyr med riktig bestemmelse, og som er preparert slik at alle detaljer sees, er uunnværlige. Da kan en gå bakover i nøkkelen og se hva som menes med de ulike uttrykkene, som «stor/liten», «grov/ finpunktert», «mørk/lys» ete. Mange a-ha-opplevelser har skjedd når en har sett begge alternativene.

For de fire store gruppene insekter i Norge er det svært forskjellig hva som finnes av litteratur. For biller er det mange gode nøkler. Også for sommerfugler er det mye litteratur, og da særlig med plansjer av dyr og genitalier. Men tovinger og årevinger er lite dekket.


Forfatterens adresse:

Jan Arne Stenløkk
Sollerudveien 2A
0283 Oslo