Tips om klekkekasser, og bruken av dem

Torstein Kvamme

Bruk av en fangstmetode, uansett hvor god den er, vil sjelden gi fullgodt bilde av insektfaunaen i et område. Til det varierer levesettet hos de forskjellige artene for mye. Ved siden av de vanlige metodene, som bruk av hov, håndplukk og andre, vil klekkekasser kunne gi gode fangster. Dette gjelder ikke minst sjeldne, treboende arter.

Når klekkekasser skal lages, bør følgende krav være oppfylt. Den må være tett så dyra ikke slipper ut. Fuktigheten må kunne fordampe slik at klekkematerialet ikke mugner. Lyset bør holdes ute, ellers vil kanskje ikke insektene trekke ut i «rusene».

Gode klekkekasser kan lages av finér, huntonitt, etc. (figur 1). En fordel med denne typen er at fuktigheten lett slipper ut. Vi må imidlertid også passe på at klekkematerialet ikke blir for tørt. Eventuelt kan materialet dusjes.

Ved Norsk Institutt for Skogforskning brukes en annen type klekkekasser som består av plastdunker med lokk. Det er skåret ut hull for uttrekksruser og luftehull (figur 2). På innsiden av luftehullene er finmasket nettingduk stiftet fast. Utenpå er luftehullene dekket med mykt tøy. Dette muliggjør at fuktigheten slipper ut, samtidig som lyset holdes ute.

Klekkeruser er i sin enkleste form bare ett reagensrør som stikker ut av kasseveggen (figur 3). Hvis det tømmes ofte kan dette godt brukes. En ulempe er imidlertid at de klekkede insektene kan krype tilbake og bli vanskelige å finne. Figur 4 viser en bedre type. Den består av et spisst gjennomsiktig rør, hvorpå det er festet et reagensglass med en bit gummislange. I denne typen kan insektene ikke krype tilbake. Dessuten er det lett å tømme ved at reagensrøret vris av. Uansett hva slags type som brukes, må det være lett for insektene å komme inn i uttrekksrusen. Hvis det er biller som skal klekkes, bør uttrekksrusene ikke være plassert for høyt oppe på kasseveggen. Adkomsten kan lettes ved at det festes en grov strimmel med ru tape fra bunnen av kassen og inn i rusens åpning (figur 3).

Våren er en fin tid å hente klekkemateriale. Tidlig på våren befinner insektene seg fremdeles i overvintringsstadiet. Samtidig vil de mekanismer som hindrer klekking på et for tidlige tidspunkt (diapause) være brutt for de fleste artene. Kulde og/eller daglengde kan være slike brytningsimpulser. Det kan derfor være viktig at klekkematerialet ikke hentes for tidlig. Eksempler på klekkemateriale som kan gi gode fangster er døde greiner, stammedeler, strø og andre planterester.

Det er viktig at klekkerusene tømmes ofte for klekkede insekter, ellers blir de ofte ødelagt. Dette er spesielt nødvendig hvis store og små insekter er sammen. Da vil store dyr kunne ødelegge de mindre.

Av stor verdi er klekkekasser hvis man er interessert i for eksempel hva slags planter eller trær de forskjellige artene utvikler seg i. Slike opplysninger vil være sikrere ved en slik metode enn ved tilfeldig fangst.

(Artikkelen er tidligere trykket i Norsk Entomologisk Forening, medlemshefte nr. 1 1977, 2. årg.).

Forfatterens adresse:

Torstein Kvamme
NISK
Høgskolevelen 12
1432 Ås-NLH