Teger (Heteroptera)

Sigmund Hågvar

Vi har vel 400 arter av teger i Norge. Denne insektgruppen har tilpasset seg mange forskjellige livsmiljøer, og innsamlingsmetodene blir derfor varierte. I vann rinner vi buksvømmere og ryggsvømmere, og på vannoverflaten «skomakere» (Gerridae) og visse andre grupper. Teger i og på vann kan samles inn med en ferskvannshov eller en sil med lang stang. Gerridene kan være raske og er ikke alltid lette å få tak 1. Håving fram og tilbake i overflaten inne blant tett vegetasjon gir ofte bra resultater for overflatelevende arter.

De fleste tegene lever på land og finnes fra bakkenivå og opp til de høyeste tretoppen Antall arter avtar fra lavlandet og oppover i fjellet, og over tregrensen lever bare noen få teger. Den metoden som på hurtigste måte gir de største fangster, er slaghoving. På blomsterenger og i skogsbryn i lavlandet kan man på en times tid samle inn et stort antall arter. Også på busker og trær kan slaghoven benyttes, så langt man bare rekker opp. Det er viktig å åpne slaghoven forsiktig, for ellers flyr mange dyr bort før man får tak i dem. Først åpnes hoven bare på gløtt, og dyrene tas ettersom de kommer mot lyset. Små arter kan suges opp i en exhaustor, og de større dyrene kan tas med pinsett eller dyttes opp i små glass.

Mange tegearter er sterkt bundet til én eller noen få vertsplanter, og det kan være til stor hjelp for bestemmelsen at man vet hvilken planteart dyret kommer fra. Slaghoven kan godt brukes til slik utvalgt fangst fra bestemte plantearter. Man finner kanskje noen planter som står for seg selv, eller man kan holde hovposen under planten og riste dyrene nedi. Dette er en svært grei metode, særlig for større planter som tistler og høystauder. For busker og trær kan man riste dyrene ned i hoven, eventuelt slå på greinene med en stokk for å få dyrene di å slippe seg ned. En videreutvikling av en slik «bankemetode» er å legge et laken e.l. på bakken under treet. Her blir dyr som bankes ned lett synlige og kan plukkes opp.

Slaghoving og banking gir teger av ulike familier, men først og fremst blomsterteger (Miridae), som utgjør den største familien. En gruppe teger lever imidlertid på bakken og klatrer sjelden opp i vegetasjonen. Dette er Lygaeidene, som i stor grad lever av frø. Disse dyrene er ofte brunlige og ikke lette å oppdage. Et visst utbytte kan man få ved soldning og alminnelig håndplukk, men best er det å sette ut fallfeller (også kalt barberfeller). Hvis man ser til fellene med et par dagers mellomrom, er det nok å ha vann i fellene (formalin er giftig og må behandles forsiktig. Etylenglykol er da bedre). Hvis fellene settes opp i forskjellige biotoper, vil man se at artsammensetningen varierer med vegetasjon og jordtype.

Noen teger lever i helt spesielle miljøer, f.eks. de flate barktegene som finnes under løs bark på døde stammer. Kongletegene lever mellom skjellene på gran- eller furukongler. Disse tegene faller ofte ned på senvinteren og kan plukkes på snøen.

En måte å skaffe materiale av arter som lever et skjult levevis, er å sette opp vindusfeller som fanger flygende dyr. De fleste tegene har en periode da de er på vingene. Fellene kan settes opp i ulike biotoper og gjerne i forskjellig høyde over bakken. I enkleste form er vindusfellen en gjennomsiktig plast- eller glassplate med en renne av vann eller f.eks. etylenglykol på hver side i underkant. Flygende dyr treffer platen, faller ned og blir liggende i væsken.

De som ønsker seg virkelig avansert tegefangst, kan f.eks. gå på jakt etter Saldider. Dette er små, raske dyr med store øyne. De finnes bl.a. på fuktig, noe åpen mark, gjerne i kanten av ferskvann eller saltvann. Dyrene er lett synlige i varmt vær, da de dels løper, dels flyr omkring. Selv med hov trengs en viss porsjon flaks for å fange disse tegene!

Den enkleste måten å avlive tegene på er å putte dyrene i fryseren noen timer. Ellers kan jo avliving med etylacetat (eddiketer) godt benyttes. Personlig foretrekker jeg å lime dyrene opp på små papplater. Tragantlim er godt egnet. Dyr som er opplimt på denne måten er godt beskyttet mot skader. Genitalier kan f.eks. limes opp bak dyret. Preparér dyrene pent - det letter også bestemmelsen! Man kan også nåle dyrene gjennom scutellum, evt. sette små individer på mikrostift.

Teger kan også oppbevares på sprit, og noen ganger er materialet så stort at dette er hensiktsmessig. Imidlertid blekner fargene i sprit, og hår faller lett av om glassene ikke står i ro. Det aller beste er å lagre større fangster i fryseren til man får tid til å lime opp dyrene. Legg da noe fuktig håndpapir sammen med dyrene, ellers tørker faktisk dyrene inn ved lengre tids lagring i fryseren.

Summa summarum er tegefangst et høyst varierende foretagende og oppfinnsomme personer kan sikkert utvide repertoaret av sindige metoder! En annen side ved tegefangsten er at man får en betydelig oppfrisking av sine botaniske kunnskaper. Innsamling på spesielle eller sjeldne planter kan gi gullkantede resultater.

Så velkommen i bransjen - her er plass til flere!

FORSLAG TIL LITTERATUR:

Gaun, S. 1974. Blomstertæger. Danmarks Fauna, bd. 81.

Greve L. 1985. Litt om «Nett-teger» i Norge - Hemiptera; Fam. Tingidae. Insekt-Nytt 10 (2): 4-7.

Hågvar, S. 1984. Norske breiteger - overfamilie Pentatomoidea. Norske Insekttabeller nr. 5.

Hågvar, S. 1985. Vannteger unntatt buksvømmere (Corixidae). Norske Insekttabeller nr. 8.

Solem, J.O. 1983. Nr. 4. Bestemmelsesnøkkel til norske buksvømmere (Corixidae, Hemiptera, Heteroptera). Norske Insekttabeller nr. 4.

Forfatterens adresse:

Sigmund Hågvar
Postboks 14
1432 Ås-NLH