Tovinger (Diptera)

Knut Rognes

Denne ordenen, som omfatter fluer og mygg, er uhyre mangslungen og har representanter i alle naturtyper på land. De ulike familiene krever ofte en spesiell adferd av samleren og av og til også spesielt utstyr, men en del generelle anvisninger kan gis om redskap og teknikker.

Innsamling
Håv. Vanlig håv er et utmerket all-round redskap. Jeg bruker selv en med relativ liten håvring (ca. 30 cm i diam.) og nokså lang pose (2,5 x diam. av ringen) av hvitt stoff. Den er utmerket til fangst av raskt reagerende store og små fluer. En slik relativt liten håv er god når raskhet og manøvrerbarhet er viktig. Ulike teknikker (atferd) kommer til anvendelse alt etter hvordan dyret en har fått øye på oppfører seg:
1) I ro på bakken, på stein i bekker, på sand, vei e.l.: Nærm deg forsiktig med lav kroppsstilling - sørg for ikke å kaste skygge over dyret. Hold håven lavt og beveg (slå) den raskt over dyret. Press håvringen mot bakken (så stikker ikke dyret av den vegen) og løft opp håvposen. Dyret vil da fly opp i den lyseste del av posen.
2) På blad, blomster e.l.: Slå raskt og bestemt forbi dyret mer eller mindre parallelt med bakken slik at dyret ender i bunnen av posen. En del blomster og bladverk vil havne i posen samtidig.
3) På trestammer, telefonstolper, gjerder, kanten av stein e.l.: Vanskelig sted. Slå raskt mot trestammen slik at ytre del av håvringen treffer stammen bortenfor dyret og deretter skrenser videre. Dersom dyret er våkent og i god form, vil det lette idet håvringen treffer treet og havne i posen når håven passerer brøkdelen av et sekund senere. Metoden svikter ofte hvis dyret ikke er helt våkent, det er kaldt i været o.l.
4) Langsom flukt i vegetasjonen: Greit. Slå forbi, eller senk håven over dyret med håvposen opp i været.
5) Stille i luften: Slå raskt forbi.

Slaghåv. Svært mange grupper kan ikke observeres direkte hvis de sitter gjemt i vegetasjonen eller er svært små. Slike dyr kan bare samles med slaghåv. Dette er ikke noe annet enn en vanlig håv med noe kortere pose og forsterket forkant som tåler mer slitasje enn vanlig. Den slås hardt frem og tilbake i vegetasjonen (eng, lyngmark, myrvegetasjon). Dyrene samler seg i bunnen av posen. Ikke ta for mange slag av gangen da dyrene etterhvert kan skades av oppsamlede planterester. Alle dyr bedøves samlet i giftglass og sorteres etterpå.

Malaise-telt. Teltfelle som samler utrolig mange fluer og mygg. Jeg pleier å benytte samleflasker uten sprit og uten gift, dvs. dyrene bevares levende. Skifter flasker når den er passe full. Dette forutsetter at fellen kan overvåkes hyppig.

Lokkemat. Legg ut et stykke fersk lever, et åpnet kadaver, døde snegl, døde meitemark, faecalier e.l. og samle inn med håv etterhvert som dyr nærmer seg. En kan legge lokkematen i en plasteske uten lokk og hindre direkte adkomst til lokkematen ved hjelp av tettmasket metallnett eller plastnett. Dyrene kommer likevel, og de blir mindre udelikate å arbeide med etterpå. Det er konstruert ulike typer feller for bruk med bestemte typer åte. Alle er konstruert etter ruse-prinsippet.

Andre metoder. Se i litteraturen anført til slutt eller i den generelle innledningen.

NB! Fluer bør i de fleste tilfelle ikke samles i sprit uten i nødsfall. Dette gjelder ikke for en del typer mygg. Det er et voldsomt arbeide å montere dem tørt etterpå (som er nødvendig for sikker artsbestemmelse), så vinningen går ofte opp i spinningen. De fleste spesialister tar iallfall helst ikke bryet med å montere dem fra sprit selv.

Avliving
Jeg pleier å samle dyrene enkeltvis i små preparatglass (12 x 50 mm) med propp av bomull eller litt sammentvunnet stoff (må gi luftpassasje). De bringes levende med hjem. Ulempen er at en må ha med seg en uhorvelig mengde glass. Jeg har en spesiell anorakk (dessverre av mørkt stoff - det blir svært varmt i den om sommeren) med to lommer foran, den øvre for tomme, den nedre for fylte glass. Andre samler dyrene rett fra håven over i giftglass. Brukes eddiketer som gift risikerer en at den fordamper i løpet av dagen - ofte blir dyrene også stygge om de kommer i direkte kontakt med eddiketeren.

Med kaliumcyanid (KCN) som gift er dette ikke noe problem. Til avliving av tovinger anbefaler imidlertid de fleste eddiketer da det bevarer dyrene myke i lang tid. Kaliumcyanid er også i bruk, men er neppe tilgjengelig for amatører. Kaliumcyanid gjør at dyrene dør i sterk muskelkontraksjon. Vingene er slått ned og beina trukket opp slik at viktige kroppsdetaljer skjules. Eddiketer virker relakserende på muskulaturen og gjør dyrene myke og lette å preparere etterpå. For en som vil begynne med tovinger som spesiale er det overordentlig viktig å ha pene velpreparerte dyr å studere. Jeg vil derfor anbefale innsamling enkeltvis og avliving med eddiketer. Ved hjemkomst legges et passende antall glass over i et stort avlivingsglass (syltetøyglass med et tett lag av papir gjennomfuktet med eddiketer i bunnen). Har en ikke tid til preparering på det angjeldende tidspunkt, kan en la glassene være i kjøleskap natten over før de legges i avlivingsglasset, hvor de må ligge i fra 10 minutter til 2 timer. Dette avhenger av dyregruppe, størrelse osv. Dette finner en ut av ved erfaring (giften siver gjennom proppen i hvert glass). Normaltid er ca. 1/2 time. Deretter nåling og preparering. Noen anbefaler nåling straks etter at dyrene er blitt bedøvet (altså ikke avlivet) og deretter preparering. Til slutt settes de ferdig preparerte dyr tilbake i et kammer med giftdamper for avliving (Dette gjelder spesielt Tachinidae, for ikke å forstyrre retningen som de ulike børster står i).

Preparering
Nål dyrene fra ryggsiden, til høyre for midten, omtrent på høyde med forkant av vingen. Små dyr settes på mikrostift (minutiennåler). Mikrostiften kan settes undenfra, fra siden eller ovenfra på ulike eksemplarer om en har flere av hver art. Med en fin pinsett (Dumont korntang nr. 5) trekkes bein og snabel ned og vingene slås opp. Det er helt nødvendig (for begynneren) at sidene av brystet og alle sider av beinene er godt synlige. Oppspenning av dyr á la sommerfugl er unyttig, bortkastet arbeid og bare vanskeliggjør granskingen. Eventuelt kan genitalier trekkes fram (Sarcophaga-arter) (se mitt bidrag i Insekt-Nytt nr. 3 1979).

Genitalpreparering. Etter oppbløting av dyret i en atmosfære med 100% R.H. klippes bakkroppsspissen av, eventuelt kan hele bakkroppen brekkes av (små dyr). Koking 2 minutter i 10% KOH (kaliumhydroksid) i et lite reagensglass (gni asken av en fyrstikk inne i glasset så unngås støtkoking). Deretter i vann hvor disseksjon foretas under stereomikroskop. De dissekerte deler legges i sprit og deretter i glyserol. Oppbevares i glyserol i små glasstuber med propp (genitalia vials, glass microvials). Denne nåles gjennom proppen under dyret som bakkroppsspissen hører til.

Råd for nybegynneren
Samle dyrene tørt, enkeltvis, preparer dem pent. Kjøp Colyer & Hammond (se litteraturlisten). Bestem deg for en enkelt tovingegruppe (eventuelt flere). Skaff spesiallitteratur til den. De fleste tovingegrupper har vært fullstendig neglisjert her i landet og det er behov for konsentrert samvittighetsfull innsats.

Oppbevaring
Ulike størrelser av plastesker i klar plast med lokk, egner seg utmerket til oppbevaring av materiale. Som nålunderlag brukes et 1 cm tykt lag av isopor eller ekspandert polyetylen.

Litteratur:
I listen er det ført opp 3 trykksaker som nybegynnerne ikke kan klare seg uten og som vil gi videre hjelp hva angår praktiske spørsmål og bestemmelseslitteratur.
1. Colyer, N.C. & Hammond, C.O., 1968.
2. Stubbs, A. & Chandler, R., 1978.
3. Entomologiske Meddelelser, Bind 51, Hefte 1-2, 1984.

Entomologiske Meddelelser er et tidsskrift som utgis av Entomologisk Forening i København, c/o Zoologisk Museum, Universitetsparken 15, DK-2100 København Ø, Danmark.

En oversikt over de ulike gruppene finnes også i Anthon (1982) (Originalutgaven er dansk - Myg og fluer i farver - men jeg har den ikke selv og kan derfor ikke gi den nøyaktige referanse). (Den svenske utgave inneholder noen feil, iallefall hva angår spyfluer). Den gir endel litteraturreferanser som ikke gis i de 3 førstnevnte trykksaker.

LITTERATUR:

Anthon, H. 1982. Myggor och flugor i färg. Svensk bearbetning av Carl-Cedrik Coulianos. AWE/GEBERS. Almqvist & Wicksell Förlag AB, Stockholm. ISBN 91-20-06213-3.

Colyer, N.C. & Hammond, C.O. 1968. Flies of the British Isles. Fredric Warne & Co. Ltd. London, New York. ISBN 0 7232 0004 1.

Danmarks Fauna: bd. 66 Våbenfluer, klæger m.fl. (Lyneborg 1960), bd. 68 Minerfluer, Agromyzidae (Lyneborg 1963), bd. 70 Humlefluer, stiletfluer, rovfluer m.fl. (Lyneborg 1965), bd. 28 Stankelben (Nielsen 1925).

Fauna Entomologica Scandinavica: Vol. 1. The Stratiomyioidea (Diptera) of Fennoscandia and Denmark (Rozkosny 1973), Vol. 3. The Tachydromiinae (Dipt. Empididae) of Fennoscandia and Denmark) (Chvála 1975), Vol. 5. The Agromyzidae (Diptera) of Fennoscandia and Denmark (Spencer 1976), Vol. 12. The Empidoidea (Diptera) of Fennoscandia and Denmark II (Chvála 1983). Vol. 14. The Sciomyzidae (Diptera) of Fennoscandia and Denmark (Rozkosny 1984), Vol. 19. The Sarcophagidae (Diptera) of Fennoscandia and Denmark (Pape 1987). Vol. 24. Blowflies (Diptera, Calliphoridae) of Fennoscandia and Denmark (Rognes 1991).

Ferrar, P. 1987. A guide to the breeding habits and immature stages of Diptera Cyclorrhapha. Entomonograph Vol. 8 Part 1 (text), Part 2 (figures). E.J. Brill, Scandinavian Science Press, Leiden, Copenhagen. ISBN-9004-08539-4 (complete set).

Greve, L. 1982. Norske ibis-fluer - Familien Athericidae, norske snappefluer - Familien Rhagionidae, norske vindusfluer - Familien Scenopinidae. Norske Insekttabeller nr. 1. Norsk Entomologisk Forening.

Handbooks for the Identification of British Insects: Vol. 9, Part 3. Mycetophilidae (Bolitophilinae, Ditomyiinae, Diadocidiinae, Keroplatinae, Sciophilinae and Manotinae) Diptera, Nematocera (Hutson, Ackland & Kidd 1980). Vol. 9, Part 6. Sciariid flies Diptera, Sciariidae (Freeman 1983). Vol. 9, Part 7. Bibionid and scatopsid flies Diptera: Bibionidae and Scatopsidae (Freeman & Lane 1985). Vol. 10, Part 5a. Tephritid flies Diptera: Tephritidae (White 1988). Vol. 10, Part 5e. Lesser dung flies Diptera: Sphaeroceridae (Pitkin 1988). Vol. 10, Part 7. Keds, flatflies and bat-flies Diptera, Hippoboseidae and Nycteribidae (Hutson 1984). Vol. 10, Part 14. An introduction to the immature stages of British flies Diptera Larvae, with notes on eggs, puparia and pupae (Smith 1989).

Hofsvang, T. 1986. Stankelbein (Diptera, Tipulidae) Norske Insekttabeller nr. 10. Norsk Entomologisk Forening.

McAlpine, J.E, Peterson, B.V., Shewell, G.E., Teskey, Vockeroth, J.R. & Wood, D.M. 1981. Manual of Nearctic Diptera. Vol. 1. Research Branch, Agriculture Canada, Monograph No. 27. ISBN 0-660-10731-7.

McAlpine, J.E, Peterson, B.V., Shewell, G.E., Teskey, Vockeroth, J.R. & Wood, D.M. 1987. Manual of Nearctic Diptera. Vol. 2. Research Branch, Agriculture Canada, Monograph No. 28. ISBN 0-660-42125-5.

McAlpine, J.E & Wood, D.M. 1989. Manual of Nearctic Diptera. Vol. 3. Research Branch, Agriculture Canada, Monograph No. 32. ISBN 0-660-12961-2.

Sabrosky, C.W., Bennett, G.E & Whitworth. 1989. Bird blow flies (Protocalliphora) in North America (Diptera: Calliphoridae) with notes on the palaearctic species. Smithsonian Institution Press, Washington D.C. and London. ISBN 0-87474-865-8.

Smith, K.G.V. 1986. A manual of forensic entomology. The Trustees of the British Museum (Natural History), London. ISBN 0-565-009907.

Stubbs, A. & Chandler, P. (eds.). 1978. A dipterist's handbook. The Amateur Entomological Society. Hanworth, Middlesex. 255 s.

Unwin, D.M. 1984. A key to the families of British Diptera. AIDGAP, FSC publication S9. Headly Brothers Ltd. (Reprint from Field Studies 5(1981) 518-553).

Forfatterens adresse:

Knut Rognes
Havørnbrautene 7a
4048 Hafrsfjord