Norsk Lepidopterologisk Selskap og Atalanta Norvegica

Magne Opheim (1898-1987) startet i 1967 et eget selskap for å spre kunnskap om Norges sommerfuglfauna. Dette fikk navnet Norsk Lepidopterologisk Selskap og var helt uavhengig av Norsk entomologisk forening. Opheim var lenge den store eksperten på sommerfugler i Norge. Han hadde sin arbeidsplass ved Zoologisk museum i Oslo (nå NHM), og i mange år hadde han også støtte fra Norges allmennvitenskapelige forskningsråd for å jobbe spesielt med sommerfugler. Lauritz Sømme skriver i boka Entomologiens Historie i Norge: "Det hersket en litt hemmelighetsfull atmosfære rundt Opheim. Ingen på museet visste nøyaktig hva han drev med når han ikke var der". Etterhvert ble Opheim særlig opptatt av småsommerfugler, og han beskrev tre nye arter for vitenskapen. I 1980 ble han utnevnt til æresmedlem av Norsk entomologisk forening.

Samtidig med opprettelsen av Norsk Lepidopterologisk Selskap, ble det også startet et eget tidsskrift. Dette fikk navnet Atalanta etter det latinske navnet på dagsommerfuglen admiral - Vanessa atalanta. Første hefte kom i 1967 med Magne Opheim som redaktør. Det viste seg imidlertid at navnet allerede var benyttet på et tysk tidsskrift. Opheim kommenterte dette i bind 1 hefte 3: "Det er visstnok ikke sendt et eneste hefte av dette tyske tidsskrift til Norge, så vi var uvitende om dets eksistens da vi sendte ut vårt første hefte". Navnet ble derfor forandret til Atalanta Norvegica fra og med det tredje heftet.

Opheim publiserte mange av sine artikler i Norsk entomologisk Tidsskrift, men etter at Lauritz Sømme tok over som redaktør i 1966, fikk bladet en kraftig vitenskapelig nivåheving. Det ble vanskeligere å få inn "lettere stoff" i bladet, noe mange av amatørene klaget over. Noen har derfor antydet at opprettelsen av Norsk Lepidopterologisk Selskap og Atalanta Norvegica var en protest mot dette.

Atalanta Norvegica kom ut med totalt fire bind over 17 år. Magne Opheim var redaktør i hele denne perioden. Det første bindet ble utgitt i årene 1967-1971 og omfattet fem hefter på i alt 254 sider. Bind to kom ut med fem hefter på tilsammen 158 sider i årene 1972-1976. Bind tre utkom med syv hefter fordelt på 184 sider i årene 1977-1981, og fjerde og siste bind kom kun ut med to hefter på i alt 48 sider i årene 1982 og 1983. Disse to siste bindene har et noe mindre format enn de to første. Med det fjerde og siste heftet gikk både selskapet og tidsskriftet inn, og da Opheim døde i 1987 var det ingen som videreførte dette arbeidet. Lepidopterologien i Norge fant igjen sin plass i Norsk entomologisk forening, og bladet Insekt-Nytt, som ble startet i 1976, åpnet etter hvert opp for tilsvarende artikler. Norge er nok sannsynligvis et litt for lite land for to foreninger for insektinteresserte.

Det første heftet av Atalanta Norvegica åpner med Henrik Wergelands vakre dikt om den første sommerfuglen, som innledning til en artikkel om "Vårens sommerfugler" av Per Hafslund. Tidsskriftets innhold var i høy grad faunistisk, men det ble også publisert artikler innen både økologi og systematikk. Atalanta Norvegica var således et viktig forum for dokumentasjon av Norges sommerfuglfauna. Du kan lese mer om dette i boka Entomologiens historie i Norge.

Lars Ove Hansen

26. september 2005