Forside
Om NEF
Lokallagene
Program
Medlemskap
Insekter som hobby
Tidsskrifter
Salgsliste
NEFs Bøker
Forhandlere
Diverse
Insektbilder
Lenker
English page
Norsk entomologisk forening
Postboks 386
4002 Stavanger
Sist oppdatert:
--.--.----
Norsk entomologisk forening

Sommerfugler (Lepidoptera)

Leif Aarvik

Sommerfuglene er en populær gruppe hos entomologer, sikkert mye på grunn av sitt vakre utseende. Men de vakre sommerfuglvingene er dessverre meget skjøre, og innsamlede dyr må behandles forsiktig om man vil bevare denne skjønnheten for ettertiden. Innsamling og preparering av sommerfugler er mer komplisert enn for de fleste andre insektgrupper og dersom en ikke er villig til å ta hensyn til dette får en finne seg en annen gruppe og arbeide med. Dessverre bærer en stor del av det materiale en ser i samlinger (det gjelder også muséene!) preg av dårlig behandling.

Større sommerfugler bør avlives med én gang de er fanget, mens små sommerfugler bør tas med hjem levende i små glass (én sommerfugl pr. glass!). Glass med levende sommerfugler kan stå i kjøleskap et par dager inntil en har anledning til å preparere dem. Dyrene kan avlives med etylacetat (eddiketer) eller i en fryser. De bør prepareres umiddelbart etter at de er døde. Hvis de er blitt stive (ofte får dyrene en dødsstivhet), kan de mykes opp ved å settes i et oppbløtingsglass noen timer. Oppbløtingsglasset er et glass med tett lokk og fuktet papir eller sand i bunnen. Stoffet thymol (som fåes på apotek) bør også tilsettes for å motvirke muggdannelse. Dersom en ikke har mulighet til å preparere fangsten med én gang, kan man enten dypfryse dyrene (oppbevar dem i en tett beholder) eller «nåle» dem og siden bløte dem opp (ca. 2 døgn i oppbløtingsglasset) før preparering. Hvis sistnevnte fremgangsmåte benyttes, bør man sørge for å «spre» vingene mest mulig før de tørker. Dette letter prepareringen senere. Men som regel gir det best resultat å preparere fangsten med én gang. Dette gjelder i alle fall for de små artene. Hvis en har nålet og tørt materiale av små micros, er det ofte best å la være å preparere dem. Forsøk på preparering vil ofte resultere i at dyret mishandles til det ugjenkjennelige.

Sommerfuglen nåles midt gjennom thorax slik at ca. 1/3 av nålen er over dyret og ca. 2/3 under. Det er viktig at nålen står rett, ellers vil en få problemer når dyret skal spennes ut. En bør ha flere spennbrett med forskjellig listebredde og rillebredde til rådighet. Vingene ordnes slik at bakkant av framvingen står vinkelrett på kroppens lengdeakse og framkanten av bakvingen kommer under bakkanten av framvingen (figur 1). Følerne anbringes noenlunde parallelt med framvingens framkant og bakkroppen heves ved hjelp av en vattdott eller to nåler. Vingene holdes på plass ved hjelp av gjennomsiktig papir som festes stramt over vingen med nåler. Når sommerfuglene tørker, bør man ha paradiklorbenzol i skuffen eller skapet der de står. Det vil forhindre angrep av klannere. Etter en måneds tid kan sommerfuglene tas av spennbrettet, etiketteres og innlemmes i samlingen.

GENITALPREPARERING AV SOMMERFUGLER

Etter å ha samlet sommerfugler en tid vil behovet for å lage genitalpreparater før eller siden dukke opp. Til det kreves en del utstyr, og ikke minst masse tålmodighet og en del prøving og feiling (prøvingen og feilingen bør helst foregå på mindre viktige dyr!). Men når en begynner å få tak på teknikken, kan man gjøre mange spennende oppdagelser.

Framgangsmåte (♂♂)
1. Bakkroppen brekkes av (oppover!).
2. Bakkroppen kokes i 10 % kalilut til den er gjennomsiktig og synker (figur 3).
3. Bakkroppen holdes i en pinsett og skylles i vann tilsatt litt eddik.
4. Bakkroppen anbringes i en vanndråpe på objektglasset.
5. Hår og skjell (en del) fjernes.
6. En sprut vann blåses inn i bakkroppen ved hjelp av en sprøyte.
7. Genitalorganene (figur 2) dissekeres ut.
8. Genitalorganene renses for hår og skjell.
9. Aeodeagus trekkes ut (bakover!).
10. Valvene foldes ut og holdes på plass v.h.a. en nål. 96 % alkohol dryppes på gjennom noen minutter.
11. Eventuell farging.
12. Alkohol dryppes på. Urenheter fjernes.
13. Organet holdes i ønsket stilling og fikseres ved at etylacetat dryppes på.
14. Euparal dryppes på.
15. Dekkglasset legges på.
16. Etikettering.

Framgangsmåte (♀♀)
1.-5. Som hos ♂♂
6. Bakkroppen punkteres mellom 6. og 7. segment og farges lett slik at konturene av ductus bursa og corpus bursa blir synlig.
7. Bakkroppen klippes/skjæres/slites over mellom 6. og 7. segment uten at ductus bursa blir skadet (figur 4).
8. Genitaliene (inkludert 7. og 8. segment) trekkes ut av resten av bakkroppen som en «fot ut av en strømpe».
9. Ovipositor strekkes ut.
10. Corpus bursa (bursa copulatrix) punkteres og innholdet klemmes ut.
11. 96 % alkohol tilsettes og urenheter/hår/skjell fjernes.
12. Om nødvendig, tilsettes mer farge.
13. Ytterligere fjerning av urenheter.
14. 96 % alkohol dryppes på.
15. Organet holdes i ønsket stilling og fikseres ved at etylacetat dryppes på.
16. Euparal dryppes på og dekkglasset legges på.
17. Etikettering.

Punktene over er en grovskisse av framgangsmåten, og noen utfyllende kommentarer er nødvendig:

Pkt. 4-14(16). Organet må hele tiden ligge i væske på objektglasset.

Pkt. 6 (♂♂). Dette gjør at bakkroppen spiles ut, og genitaliene presses bakover og er lettere å løsne fra bakkroppsveggen. Dessuten på bakkroppen da den kan ha spesielle tornefelter, børster, spesielt utformede bukplater o.l. som har betydning for bestemmelsen. I så fall må den renses grundig innvendig og utvendig og kan fikseres ved siden av selve genitalorganet (figur 5).

Pkt. 6 + 12 (♀♀), 11 (♂♂). Fargeoppløsningen må ikke dyppes direkte på organet. Plassér en dråpe ved siden av organet på objektglasset og bland forsiktig litt og litt inn i væskedråpen organet ligger i. Slik unngår en overfarging.

Pkt. 7 + 8 (♀♀). Dette er ofte vanskelig! Urenheter inne i 7. og 8. segment bør pirkes forsiktig ut med en nål.

Pkt. 16 (♂♂), 17 (♀♀). Alle dyrets data skal også stå på preparatet (figur 5). Hvert preparat utstyres med et nummer, og dyret etiketteres tilsvarende. I tillegg bør man føre journal (database) over ens preparater.

Utstyr:
Binokularlupe (stereomikroskop)
Spritbrenner (evt. stearinlys)
Reagensrør
Nåler på skaft
Pinsetter (eks. Dumont nr. 5) (urmaker)
Objektglass (apotek)
Dekkglass (apotek)
10 % kalilut (KOH) (apotek)
Sprøyte (apotek)
Etylacetat (apotek)
Chlorazol Black E (1 % oppløsning i 70% alkohol) eller oppløsning av merkurokrom.
Euparal (Wild Leitz A/S)
Euparal essens (brukes til å fortynne euparalen) (Wild Leitz A/S)
Preparatesker (Wild Leitz A/S)
Pipetteflasker (eks. 30 ml) (apotek)
Klebeetiketter.

Bruk fantasien!

Blant sommerfuglene er det stor variasjon i levevis og krav til miljøet. Det innebærer at hvis en vil skaffe seg flest mulig arter, må en oppsøke mange forskjellige lokaliteter til ulike tider og benytte seg av flere innsamlingsmetoder. Hvis en samler på et sted om formiddagen i juni, vil en oppdage at en finner andre arter hvis en fortsetter fangsten utover skumringen og natten. Videre vil en finne atter andre arter hvis en besøker samme sted i august. Hvis en i tillegg tar med larver for klekking vil utbyttet øke enda mer. Sukkerlokking, lysfangst, klekking og innsamling med håv er alle gode metoder som gir verdifulle tilskudd til samlingen. En kan ikke si at den ene metoden er bedre eller dårligere enn den andre. De ulike fangstmåtene utfyller hverandre.

FORSLAG TIL LITTERATUR

Dersom en ønsker å samle sommerfugler, kommer man nok ikke utenom å måtte skaffe seg endel litteratur. Litteraturen om sommerfugler er ganske omfattende, og det er ikke plass her til å omtale alle de bøkene som er aktuelle for norske samlere. Heldigvis finnes det en ganske ny og meget god oversikt over sommerfugllitteratur som jeg vil anbefale alle å skaffe seg. Den er publisert i det danske entomologiske tidsskrift: Entomologiske Meddelelser, Bind 51, hefte 1-2 (1984). Hele dette heftet er viet entomologisk litteratur og Karsten Schnack har ansvaret for sommerfugldelen. Her finner man referanser og kommentarer til 81 bøker eller større artikler om sommerfugler.

Jeg vil innskrenke meg til å nevne to bøker som omhandler innsamling og preparering: Langer (1968) og Sokoloff (ukjent utgivelsesår). Sistnevnte hefte inneholder mange nyttige tips for den som vil samle micros. Heftet kan kjøpes fra: A.E.S. Publications, The Hawthorns, Frating Road, Great Bromsley, Colchester C07 7JN, England.

Cribb, P.W. 1983. Breeding the British Butterflies. The Amateur Entomologist, vol. 18.

Dickson, R. 1976. A lepidopterist's handbook. The Amateur Entomologist's Society. Handworth, Middlesex. 138 s.

Fauna Entomologica Scandinavica: Vol. 2. The Sesiidae (Lepidoptera) of Fennoscandia and Denmark (Fibiger & Kristensen 1974), Vol. 6. The Elachistidae (Lepidoptera) of Fennoscandia and Denmark (Traugott-Olsen & Nielsen 1977), Vol. 13 The Scythrididae (Lepidoptera) of Northern Europe (Bengtsson 1984), Vol. 23. The Nepticulidae and Opostegidae (Lepidoptera) of North and West Europe (Johansson, Nielsen, van Nieukerken & Gustafsson 1991).

Friederich, E 1986. Breeding Butterflies and Moths - a practical Handbook for British and European species. Harley Books.

Gullander, B. 1971. Nordens dagfjärilar. RA. Nordstedt. Stockholm.

Gullander, B. 1971. Nordens nattflyn. P.A. Nordstedt. Stockholm.

Gullander, B. 1971. Nordens svärmare och spinnare. P.A. Nordstedt. Stockholm.

Gustafsson (ed.) et al. 1987. Catalogus Lepidopterorum Sueciae. Kodlista L1. Naturhistoriska Riksmuséet, Stockholm.

Henriksen, H. & Kreutzer, I. 1982. Skandinaviens dagsommerfugle i naturen. Skandinavisk Bogforlag, Odense.

Heath, J. (ed.). 1976-. The Moths and Butterflies Of Great Britain and Ireland. The Curwen Press, London.

Higgins, L.G. & Hargreaves, B. 1983. The Butterflies of Britain and Europe. Collins, London.

Higgins, L.G. & Riley, N.D. 1972. Sommerfugler. Europas og Nordvest-Afrikas dagsommerfugler. Norsk utgave ved Magne Opheim. Tiden Norsk Forlag.

Hoffmeyer, S. 1966. De danske maalere. Universitetsforlaget, Århus. 361 s.

Hoffmeyer, S. 1974. De danske spindere. Universitetsforlaget, Århus. 270 s.

Hoffmeyer, S. 1974. De danske ugler. Universitetsforlaget, Århus. 387 s.

Kaltenbach, T. & Klippers, P.V. 1987. Kleinschmetterlinge beobachten - bestimmen. Neumann - Neudamm, Melsungen. 288 s.

Langer, T.W. 1958. Nordens dagsommerfugler. Munksgaard, København. 344 s.

Langer, T.W. 1968. Sommerfugler, indsamling og præparation. J.Fr. Clausens forlag, København.

Langer, T.W. 1970. Skandinaviens dagsommerfugle. Clausen, København. 147 s.

Palm, E. 1986. Nordeuropas pyralider. Danmarks Dyreliv bind 3. Fauna Bøger.

Palm, E. 1989. Nordeuropas prydvinger. Danmarks Dyreliv bind 9. Fauna Bøger.

Skinner, B. 1984. Colour Identification Guide to Moths of the British Isles. Viking. 267 s.

Skou, R 1994. Nordens målere. Danmarks Dyreliv bind 2. Fauna Bøger & Apollo Bøger.

Skou, P. 1986. Sommerfugle som hobby. Stavnsager, Danmark.

Skou, R 1991. Nordens ugler. Danmarks Dyreliv bind 5. Apollo Bøger, Stenstrup.

Sokoloff, P. 19XX Practical hints for collecting and studying the Microlepidoptera. The Amateur Entomologist, Vol. 16.

Stone, J.H. & Midwinter, H.J. 1975. Butterfly culture. A guide to breeding butterflies, moths and other insects. Blandford Press Poole, Dorset. 104s.

Aagaard, K. 1979. Sommerfugler i Nord-Norge. OTTAR nr. 113-114. Tromsø Museum.

Aagaard, K. & Gulbrandsen, J. 1976. Prikkart over norske dagsommerfugler. DKNVS, Universitetet i Trondheim.


Forfatterens adresse:

Leif Aarvik
Nyborgveien 19A
1430 Ås